Taxi-yrket

 

Her gis en generell beskrivelse av sjåføryrket. Din lokale taxisentral kan gi deg ytterligere opplysninger.

 

Arbeidsområde

Taxisjåføren utøver persontransport utenfor rute mot betaling, med utgangspunkt i det distrikt taxien har løyvetilhørighet.

Transporten skal utføres på en trafikksikker, effektiv og behagelig måte for passasjeren.

Sjåføryrket er serviceorientert. Viktige kundegrupper er barn på vei til og fra skole, funksjonshemmede som trenger assistanse til og fra bilen, forretningsfolk som stresser mellom møter, pasienter til og fra legebehandling, eldre på vei til butikk eller familiebesøk, ungdom og voksne til og fra kino, restaurant osv. Hver kunde stiller krav til sjåførens kundebehandling.

Sjåføren skal holde seg løpende orientert om trafikk og etterspørsel, og kommuniserer med sentralen og kollegaer ved avanserte terminaler i bilene. Han skal videre håndtere taksameteret, beregne pris og avregne inntektene overfor sin arbeidsgiver, som er eieren av drosjen (løyvehaveren).

Taxisjåføren har sin del av ansvaret for at bilen er ren, vedlikeholdt og trafikksikker

Sjåførenes arbeid organiseres som regel i skift. Sjåføren avtaler arbeidstidspunktene med arbeidsgiveren (løyvehaveren / taxieieren).

Arbeidsmiljø

I utgangspunktet er den enkelte sjåfør alene om utførelsen av arbeidsoppgavene. Drosjeyrket har likevel et utbredt fellesskap og sosialt miljø blant utøverne. Man treffes ikke bare på holdeplassene og på kaféene under pausene. Taxisentralene spiller også en betydelig rolle i sjåførenes hverdag.

De enkelte drosjeeiere organiserer sin drift i samarbeid med taxisentral, som de ofte eier i fellesskap. Mye av arbeidsmiljøet rundt sjåføryrket er derfor knyttet til taxisentralens virksomhet, både m h t kurs, trafikk, oppgjør for kreditturer osv. Organisering av idrettslag, fellesturer og ulike sosiale arrangementer er knyttet opp mot miljøet rundt sentralene.

Personlige egenskaper

Taxisjåfører bør ha en positiv innstilling til mennesker, ville gi noe av seg selv ved å sette kundens behov i fokus og derfor innta en holdning om at "kunden har alltid rett.". Det er videre viktig å møte på jobb antrukket i ren og korrekt uniform. Taxisjåføren må like å kjøre bil, ha en defensiv kjørestil og i mange tilfeller takle stress i trafikken.

Taxisjåføren bør løse menneskelige og trafikale utfordringer på sparket.

Skoler og utdanning

Det kreves pr i dag ingen formell utdanning for å bli taxisjåfør.

Kravene til den som søker politiet om å få kjøre taxi er:

Man må være fylt 20 år, inneha førerkort for den type bil man skal kjøre som taxi, tilfredsstille visse krav til helse ( må dokumenteres med helseattest), ha en slik vandel at politiet finner vedkommende kvalifisert til å drive persontransport.

Politiet kan videre stille krav om tilstrekkelig kjennskap til trafikkområdet for å få utstedt kjøreseddel for taxi. Krav om bestått kjennskapsprøve er vanlig i alle by-områder.

Videre krav for å bli taxisjåfør varierer hos de forskjellige taxisentraler og sees på som et konkurransemoment.


 

Videreutdanning

Den enkelte taxisentral har forskjellige kurs å tilby sine sjåfører innen sikkerhet, service, førstehjelp, bruk av dataanlegg i bilene osv.

Pr i dag tilbys et Taxiløyvekurs gjennom NKI-skolen. Dette løyvekurset (eventuelt tilsvarende på VK-nivå) med bestått eksamen er obligatorisk for alle som skal bli taxiløyvehavere (taxieiere). Kurset tar for seg administrasjon og drift av taxibedrifter, samt økonomi. Kurset kan man ta som brevkurs, med eksamen ved personlig fremmøte på bestemte eksamensdager. Eksamen foregår 2 - 4 ganger i året.

Man må ha praksis som taxisjåfør (ansiennitet)for å få løyve i dag. Kurs ellers skolegang er obligatorisk etter lov om yrkestransport . I forskrifter til denne loven stilles krav til kompetanse og økonomi for den kommende løyvehaver. Se nedenfor om vandel-, økonomi-, kompetanse- og ansiennitetskrav.

Søknad om løyve - God vandel

Ved søknad om løyve skal det  vedlegges politiattest. Er søkeren et selskap eller annen juridisk person, stilles krav til daglig leder.

Vandelsattest skal forelegges på nytt hvert 5 år.

Vandelskravet anses ikke oppfyllt dersom søker er fradømt rett til å drive næringsvirksomhet, ilagt straff for en alvorlig lovovertredelse eller ilagt straff for alvorlige, gjentatte overtredelser av bestemmelser om førernes kjøre- og hviletid, kjøretøyets vekt og dimensjoner, trafikksikkerhet og lønns- og arbeidsvilkår innen transportyrket.

Søknad om løyve - Økonomikravet

Til søknad om løyve skal fremlegges garantierklæring fra bank eller forsikringsselskap. Om kravet til når garantien skal fremlegges, se departementets rundskriv N 5/2003.

Nærmere om garantibeløpet finnes i forskriftens § 7 og departementets rundskriv N 4/2004.

Økonomikravet anses ikke å være oppfyllt dersom søkeren har vesentlige forfalte, men ikke betalte gebyr-, avgifts- eller skatterestanser eller er under konkursbehandling.

Søknad skal vedlegges attest om restanser på skatt, avgift mv. fra kommunekasserer og skattefogd (kemnerattest) og bekreftelse fra konkursregisteret.

Søknad om løyve - Kompetansekravet

Søker til løyve anses å være faglig kvalifisert dersom vedkommende enten kan fremlegge vitnemål for bestått eksamen fra godkjent teoretistisk opplæring eller innehar løyve for den løyvetype det søkes om.

Nærmere om godkjent teoretisk utdanning, se departementets rundskriv N-4/2002

Om utenlandske kvalifikasjonsbevis, se forskrift § 9.

Søknad om løyve - Ansiennitetskravet

Ansiennitetskravet ved tildeling av ledig løyve henger sammen med behovsprøvingen av løyve(-antallet). Grunnkravet her er at søker til løyve med minst to års ansiennitet som full tids drosjefører i løyvedistriktet, har fortrinnsrett til ledig løyve. Søker må i tillegg oppfylle kvalifikasjonskravene.

Er det flere (kvalifiserte) søkere, gis søker med lengst ansiennitet som drosjefører fortrinnsrett.

Langt på vei kan to-årsregelen oppfattes som et krav om praksis, dvs en kvalifikasjon. Denne regel er imidlertid ikke absolutt. Dersom ingen søkere oppfyller kravet om to års praksis, kan løyvemyndighetene fravike dette kravet.

Kravene til vandel, økonomi og kompetanse er u-fravikelige.

 

 

Fagorganisering

Taxisjåfører kan organisere seg i Norsk Transportarbeiderforbund og drosjegruppa hos dem. Norsk Transportarbeiderforbund er tilsluttet LO.

Taxieiernes organisasjon er Norges Taxiforbund. Ca. 85 % av løyvehaverne er medlemmer i dette forbundet.

Inntekt

Taxisjåfører lønnes vanligvis i prosent av innkjørt beløp på skiftene. Lønnen varierer derfor sterkt og er avhengig av oppdragsmengden og sjåførens dyktighet.

I tariffavtalen mellom Norsk Transportarbeiderforbund og Norges Taxiforbund fastsettes minstesatser for lønnsprosenten.

Drosjetakstene er høyere på ubekvem arbeidstid og helligdager. Med fast prosentavlønning øker sjåførens inntekt pr tur med taksttilleggene.

Taxieieren er ikke arbeidstager og lønnen blir derfor overskuddet i bedriften. Også her er det store variasjoner der driftsform, valg av bil og hvor heldig man er med bilen og de ansatte sjåførene er av avgjørende betydning.

Bli taxisjåfør


sj-01

 

pil

 

sj-02

 

pil

 

sj-03

 

Bli taxieier
 

ei-01

 

pil

 

ei-02

 

pil

 

ei-03